Derfor er ledertrening viktig for å beholde ansatte

Ledelse handler om påvirkning av individer for å nå felles mål. Det finnes hundrevis av definisjoner av lederskap, og hva som anses som godt lederskap har endret seg gjennom tidene.

For å forstå den lange historien til ledelse må vi trekke linjer tilbake 1800-tallet hvor lederferdigheter ble ansett som arvelig. Utover 1900-tallet handlet ledelse om å få mest mulig ut av ansatte, ofte ned på detaljnivå på arbeidsplassen. I etterkrigstiden ble blikket rettet mot lederes væremåte, adferd og lederstil. Fra 70-tallet og frem til i dag har relasjonsaspektet, forholdet mellom leder og medarbeider, fått større oppmerksomhet.

Ytre påvirkninger og tilpasningsdyktighet

Fam Camilla Viksand Manson jobber med lederutvikling og rådgivning for norske virksomheter og har sett hvordan faget har endret seg bare de siste årene.

– Under pandemien så vi hvordan ytre påvirkninger har enorm effekt på arbeidsmarkedet og at lederstil må endre seg i takt med omgivelsene. Pandemien var en spesiell og påtvunget situasjon hvor det ikke var muligheter for prøving og feiling. Vi så allikevel at de som hadde noe av den samme arbeidsmetodikken som før pandemi håndterte situasjonen godt, mens andre fikk store utfordringer.

Basert på tilbakemeldinger, dialog med kunder og generelle erfaringer så Manson hvilke virksomheter som håndterte situasjonen godt.

– Arbeidsplassene som hadde ordninger for fleksibilitet og hjemmekontor, og ikke minst verktøy og en innebygd kultur for å jobbe «på avstand» håndterte pandemien veldig godt. Siden systemer og rutiner allerede var etablert kunne de kjapt snu seg rundt og tilpasse seg den nye situasjonen. I tillegg så vi at virksomheter med etablerte arbeidsforhold basert på gjensidig tillit gjorde situasjonen enklere både for virksomheten, ledere og ikke minst medarbeiderne, sier hun.

Krever økt profesjonalitet

Tall fra NAV viser svært lav arbeidsledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft. Dette setter dyktige kandidater i en maktposisjon i søkeprosessen, og fordrer høyere rekrutterings- og lederkompetanse.

– Rekrutteringsselskapene opplever at bedriftene sliter med å finne kvalifiserte søkere til stillingene. Det såkalte kompetansegapet, at kompetansen blant arbeidssøkerne ikke samsvarer med kompetansen arbeidslivet etterspør, er blitt større under pandemien.

Hun forteller at dagens jobbsøkere også er mer kresne enn før, og at mange ser de kan «velge og vrake» blant jobber.

– Jobbsøkerne forventer en profesjonell og positiv rekrutteringsprosess og krever skreddersydde tilbud fra arbeidsgiver. I tillegg har de høyere forventninger til lønn og andre goder. For å håndtere slike rekrutteringsprosesser må ledelse og HR være kompetente innen områdene og vise profesjonalitet ovenfor søkeren, sier hun.

Ledelse basert på tillit og dialog

Manson forteller at relasjons- og tillitsledelse handler om gjensidig respekt, dialog og likeverd.

– Moderne ledelse er det motsatte av autoritativ ledelse. Slik ledelse skaper mistillit, motarbeidelse, lavere motivasjon og gjør det vanskeligere å bli kjent. Dagens relasjonsledelse er derimot opptatt av å gi medarbeiderne støtte, genuin omtanke, veiledning og utviklingsmuligheter.

Hun mener moderne ledelse handler om å sette den enkelte i stand til å gjøre en best mulig jobb og å støtte medarbeidernes måloppnåelse.

– God ledelse vektlegger medarbeidernes sterke sider og viser empati for den enkeltes situasjon på jobben. Det krever også at leder sikrer at alle har kunnskapen de trenger, og at de følges opp over tid. En tydelig lederstil med god kommunikasjon og dialog bygger tillit som igjen skaper økt trivsel og bedre resultater, sier hun og utdyper:

– Nyere forskning, og ikke minst praksis, viser at den autoritære og kommanderende lederstilen er på vei ut. Den har for mange blitt erstattet med omsorg- og relasjonsledelse hvor tillit og dialog står i høysete. Dette har vist seg å gi bedre resultater både for medarbeidere og for virksomheter.

Leder er fortsatt leder

Hun understreker at slik ledelse ikke bare handler om god stemning og bygging av støtdempere rundt ansatte, men også tillit og ærlighet.

– Relasjonsbygging handler om å sørge for at alle medarbeidere står støtt. Samtidig må en god leder unngå «kompisfellen», men heller etablere og utvikle tillit gjennom ærlighet og tydelighet. På den måten kan man tilpasse og tilrettelegge utvikling på riktig nivå.

– Da kan man også korrigere med troverdighet om at man vil den ansattes beste, og samtidig gi positive tilbakemeldinger som gir verdi. En slik lederstil legger premissene for å «lede alle riktig, ved å lede alle ulikt». Det krever samtidig at man kjenner sine medarbeidere så godt at man evner å lede ulikt mot samme mål, sier Manson.

Godt lederskap reduserer turnover

Relasjons- og tillitsledelse innebærer å aktivt bygge et godt arbeidsmiljø, være lydhør og empatisk, samt oppmuntre medarbeidere til å ta eget ansvar.

– Forskning viser en nær sammenheng mellom en leders relasjonskompetanse og ansattes motivasjon og resultatoppnåelse. Årsaken er at lederstilen skaper økt lojalitet, tillit, motivasjon og kreativitet, som igjen gir mindre fravær og turnover.

– Gjennom å se mennesker som hele individer og ta hensyn til deres livssituasjon viser du empati og høster tillit, lojalitet og motivasjon. Med god dialog kan du bedre ta i bruk medarbeidernes fulle potensial, dyktiggjøre og frigjøre deres kreativitet. Det handler om å la de ansatte få medvirke i egen arbeidshverdag. Samtidig må ledere «practice what you preach», sier hun.

Les også Medarbeiderskap – hva innebærer det egentlig?

Ulike behov

Manson advarer mot å glemme at alle medarbeidere har ulike behov.

– Husk at alle har individuelle og situasjonsavhengige behov. Tid og ekthet er forutsetninger for anerkjennelse, men samtidig ser vi at ulike generasjoner i arbeidslivet har forskjellige behov.

– De yngre i arbeidslivet krever å bli sett, vil i større grad ha en mening med det de gjør og at arbeidet skal ha en verdi. De krever også å få vite hva virksomheten står for av etiske verdier som bærekraft og miljøbevissthet. Selv om det er forskjeller ser vi at alle generasjoner krever tydelighet fra ledelsen, sier hun.

Unngå feilene

Hun forteller videre at lederspesifikke anerkjennelsesmåter er å gi ansvar og oppgaver som passer stillingen, samt vektlegge tilstedeværelse og konstruktiv håndtering av konflikter og feil.

– Ikke-anerkjennende lederadferd er å gi medarbeiderne for mye ansvar eller for mange oppgaver, samt «bortvendt» eller unnvikende ledelse. En ikke-anerkjennende leder kan faktisk være helseskadelig for sine medarbeidere.

– Av de undersøkte lederstilene ser vi at relasjonsorientert lederstil har størst positiv sammenheng med jobbtilfredshet og arbeidsmiljø. Kort fortalt ser vi at tilknytning og samhold skaper trivsel og engasjement, og ikke minst redusert turnover, avslutter Manson.

Viktigheten av ledertrening

Hun får støtte av Eilin Gillesen, HR-direktør i Simployer, som peker på en undersøkelse gjennomført av Randstad. Den viser at godt arbeidsmiljø er det viktigste kriteriet, etterfulgt av god ledelse, når en potensiell kandidat skal velge arbeidsgiver.

–  Ifølge undersøkelsen har «god ledelse» blitt markant viktigere siden 2021, med en økning fra 37 til 59 prosent. Dette betyr at når en ansatt velger å slutte i jobben er ofte årsaken nærmeste leder. Å ha gode ledere er derfor viktigere enn noen gang, både for å beholde ansatte og for å tiltrekke nye ansatte. I dag stiller ansatte generelt strengere krav til at arbeidsgiver utøver god ledelse.

Hun understreker at det ikke holder å ha ledelse på agendaen, man at man må jobbe kontinuerlig og systematisk med lederutvikling.

– Forskning viser at læring øker når man velger en kombinasjon av ulike læringsaktiviteter. Et godt eksempel på en slik tilnærming er en kombinasjon av bedriftsinterne lederprogram og digital mikrolæring i form av korte videosnutter som forsterker ulike temaer og verktøy gjennomgått i lederprogrammet. Lederutvikling blir stadig viktigere og er noe enhver virksomhet som er opptatt av å beholde og tiltrekke nye ansatte må prioritere, avslutter Gillesen.