De vanskelige pendlerreglene

Vi som jobber med skatt i Simployer har alltid vært opptatt av pendlerreglene. Vi får tusenvis av spørsmål knyttet til pendlerstatus, merutgifter, boliger og reiser i løpet av et år – og svarer etter beste evne. Det er ikke alltid så lett å gi et fasitsvar eller håndtere alt korrekt i slike sammenhenger, og det kjenner muligens to av våre statsmakter litt på for tiden. Det kan vel heller ikke utelukkes at den tredje må kobles på etter hvert.

I flere år har vi ventet på en forenkling av pendlerreglene. Grensene mellom yrkesopphold og pendleropphold, samt yrkesreiser, arbeidsreiser og besøksreiser (pendlerreiser) kan være vanskelige å tegne. Da dekning av mat under enkelte pendleropphold ble skattepliktig i 2018 ble dette ytterligere aktualisert.

Hovedregelen er klar

Det som kanskje er den mest opplagte regelen når det kommer til pendling er den samme som vi kjenner til fra andre deler av skatteretten, nemlig det at man må ha merutgifter til kost, losji og reiser fordi man på grunn av arbeidet må bo utenfor sitt skattemessige hjem.

Legg merke til at det er et nødvendighetsvilkår her, nemlig at man MÅ bo borte fra hjemmet, og at man i den forbindelse pådrar seg merutgifter. Det betyr at en pendler

• må bo så langt fra arbeidsstedet at det ikke er praktisk mulig å dagpendle, og
• ha utgifter til bolig på hjemstedet.

I henhold til normal ligningspraksis er det lagt til grunn at man må bo minst 100 km fra arbeidsstedet for at ikke dagpendling skal være praktisk mulig. Når reisetiden ikke overstiger det som er vanlig for mange dagpendlere, må det spesielle forhold til for å få godkjent pendlerstatus. Det kan være yrkesmessige forhold, svekket helse eller høy alder. I en dom fra Heggen og Frøland tingrett (Utv 2003 s 360), samt et vedtak fra Skatteklagenemnda i 2019, fremkommer det at det ikke er nok at skattyter i en viss utstrekning har uregelmessig arbeidstid eller lange dager.

Oppholdet og reisene skal vurderes uavhengig av hverandre

Hvis en arbeidstaker bare har én arbeidsgiver og ett arbeidssted og dette medfører at vedkommende må bo utenfor hjemmet, anses oppholdet normalt som pendleropphold fra første dag uavhengig av arbeidsoppholdets lengde. Det samme gjelder ved flere arbeidssteder, og for eksempel om en arbeidstaker har en varig ordning med to arbeidsdager i uken ved et kontor på hjemstedet og tre arbeidsdager i uken ved et annet kontor og overnatter utenfor hjemmet.

Hvis arbeidstaker har ett vanlig arbeidssted og blir sendt ut på enkeltstående, kortvarige reiser under utøvelse av tjenesten, er oppholdet utenfor hjemmet et yrkesopphold.

Skatteetaten legger til grunn at opphold på mer enn et halvt år på samme sted som oftest skal anses som pendling fra første dag. Er oppholdet under et halvt år, må tilfellet vurderes konkret.

Når det gjelder vurderingen av om reisene mellom hjemstedet og den andre boligen skal anses som yrkesreise, arbeidsreise eller besøksreise gjelder andre vilkår.

Besøksreiser er reiser mellom hjem og pendlersted, når arbeidstakeren skal returnere til arbeidsstedet og reisen hovedsakelig har private formål. Har skattyter et yrkesopphold med overnatting, vil reise hjem og tilbake i en helg også være en yrkesreise, selv om skattyter ikke utfører arbeid på hjemstedet. Her har vi i Simployer tolket «en helg» som «1 helg», altså at det i utgangspunktet vil være snakk om en besøksreise hvis man i 2 eller flere helger reiser hjem og tilbake.

Dette er et lite stykke unna vurderingen av selve oppholdet, som altså normalt må være lengre enn 6 måneder for å være et pendleropphold.

Hvilke skattemessige konsekvenser har vurderingen av pendlerstatus

Vurderingen av oppholdet og reisene får konsekvenser for den skattemessige behandlingen av utgifter til reise, kost og losji, enten om skattyter får utgiftene dekket av sin arbeidsgiver eller dekker de selv om krever fradrag i skattemeldingen.

• Er det praktisk mulig å dagpendle skal skattyter beskattes for boligen på arbeidsstedet, selv om vedkommende har utgifter til bolig på hjemstedet.
• Hvis reisene mellom arbeidssted og hjemsted er besøksreiser kan det kun gis godtgjørelse inntil kr 1,56 per km (kr 0,76 > 50 000 km) uten å trekke skatt, sammenlignet med kr 3,50 ved yrkesreiser.
• Pendlere som kan lage mat selv, og for eksempel bor i brakker, må skattlegges for evt. dekning av utgifter til mat. Det slipper de hvis det anses som et yrkesopphold.
• Ved yrkesopphold kan man dekke utgifter til parkering på flyplassen skattefritt, det kan man ikke ved et pendleropphold.
• Det er fradrag for moms ved yrkesopphold, mens det for pendleropphold er store begrensninger.

Veien videre

Som antydet tidligere har vi i Simployer flere ganger ytret et ønske om en forenkling av pendlerreglene ovenfor skattemyndighetene. I mange bransjer er vurderingene rundt pendling vanskelige, fordi man har uregelmessige arbeidsoppdrag, flere arbeidssteder og gjerne yrkesreiser inne i et pendleropphold. For innrapportering i a-meldingen finnes det et utall av forskjellige inntektsbeskrivelser, hver med sine krav til spesifikasjoner og tilleggsinformasjon.

Reglene som gjelder i dag er gjerne formidlet gjennom en vag juridisk hjemmel, gjerne en hovedregel, og eksempler som for de fleste ikke passer med egne reiser og opphold. I lys av den siste tidens saker i media kan det være på tide å lage et regelverk som stiller klare krav til boligtyper, reiseavstander, varighet og besøkshyppighet.