Bruker 100 år på inntektsopplysninger

Hver gang en arbeidstaker skal ha en stønad fra Nav, som sykepenger, foreldrepenger eller pleiepenger, må arbeidsgiver fylle ut inntektsopplysningsskjemaet.

Nesten to år etter at a-ordningen ble innført lever inntektsopplysningsskjemaet fortsatt; til tross for at arbeidsgivere rapporterer inntektsopplysninger månedlig gjennom a-ordningen.

Ca 1. million saker

Infotjenester har spurt Nav om hvor mange inntektsopplysningsskjemaer de behandler hvert år. De opplyser at inntektsopplysningsskjemaene kommer til Nav på flere ulike måter, og at de ikke har mulighet til å gi et eksakt antall.

- Vi regner med at det er cirka 1 million saker pr år for ytelsene sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger. I utgangspunktet skal alle disse sakene ha inntektsskjema, opplyser Nav til Infotjenester.

Minst 100 årsverk

Hvor mye tid norske arbeidsgivere bruker på å fylle ut inntektsopplysningsskjemaet er heller ikke enkelt å fastslå eksakt.

Skjemaet kan være ganske tidkrevende å fylle ut fordi

Der hvor fastlønn ikke er gitt må du manuelt beregne sykepengegrunnlaget

• Det skal omregnes og opplyses om hva du faktisk har betalt i arbeidsgiverperioden
• Du skal beregne hva som er rett arbeidsgiverperiode – og deretter manuelt fylle inn hver enkelt dato i skjemaet
• Det bør sjekkes opp hva som er registrert på vedkommende av eventuelle ferier/permisjoner
• Manuell inntasting av alle opplysninger om medarbeideren (navn, fødselsnummer, kommune, tittel etc.)

Hvis vi anslår at det gjennomsnittlig tar 10-15 minutter å fylle ut et inntektsopplysningsskjema, så vil det kreve ca 100-150 årsverk å fylle ut 1 million skjemaer. Om det ikke er et nøyaktig tall, så gir det i det minste en pekepinn på hvor mye tid som brukes på inntektsrapportering i forbindelse med ytelser fra Nav på norske arbeidsplasser. 

Endring på trappene

Arbeids- og sosialdepartementet ønsker å endre folketrygdloven for å kunne bruke flere av opplysningene som allerede rapporteres gjennom a-meldingen. Et forslag til nytt regelverk ble sendt på høring for rundt et år siden, og Infotjenester var en av høringsinstansene.

Nå er det knyttet stor spenning til når det nye regelverket vil tre i kraft. Departementet opplyser til Infotjenester at "det tas sikte på å fremme en lovproposisjon som følger opp høringsforslaget om relativt kort tid."

Infotjenesters juridiske HR- og ledelsesrådgiver Berit Stokstad sier hun er spent på hvordan det endelige regelverket blir utformet, og håper at det kommer på plass så fort som mulig.

- I høringsforslaget ble det lagt opp til at arbeidsgiver fortsatt må rapportere en del opplysninger i tillegg til lønnsopplysningene som rapporteres gjennom a-meldingen. Det er imidlertid viktig for norske arbeidsgivere at dette regelverket forenkles kraftig, slik at det kan brukes mindre tid på rapportering, sier Stokstad.