Åpenhetsloven – hva, hvem og hvordan?

Fra og med 1. juli i år må større virksomheter kunne informere om hvordan de jobber for å sikre at de aktivitetene som virksomheten og dennes leverandører/samarbeidspartnere utfører, ikke medfører brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Hans Gjermund GauslaaJuridisk rådgiver HR og ledelse
onsdag 18. mai 2022
Lesetid: 3 Minutter
info

Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.

Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa

Hva?

Den 1. juli i år trer åpenhetsloven i kraft.

Formålet med denne loven er å øke bedrifters og andre virksomheters respekt for de grunnleggende menneskerettighetene og kravene til at arbeidstakere skal ha anstendige arbeidsforhold. Virksomhetene pålegges å undersøke om det er risiko for brudd på disse rettighetene, og eventuelt iverksette tiltak for å redusere risiko og håndtere faktiske brudd på rettighetene.

Ansvaret etter loven gjelder både:

  • de aktivitetene virksomheten selv utøver og
  • den aktivitet som er knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

I tillegg til å kartlegge, vurdere risiko og iverksette tiltak, får virksomhetene også en plikt til å informere om dette arbeidet. Informasjonen skal omfatte hvordan risiko for brudd, eller faktiske brudd, på menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold håndteres.  

Hvem?

Loven gjelder for større virksomheter som er:

  • Hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge
  • Utenlandsk virksomhet som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktig til Norge

Krav til størrelsen på virksomhet:

  1. Virksomhet som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller
  2. Som på balansedagen overskrider grensen for to av følgende tre vilkår:
    • Salgsinntekt: minst 70 mill
    • Balansesum: minst 35 mill
    • Gjennomsnitt antall ansatte i regnskapsåret: minst 50 årsverk

Det presiseres at morselskaper regnes som «større virksomhet» så lenge «størrelseskravene» er oppfylt for mor og døtre samlet.

Hvordan?

  1. Utføre aktsomhetsvurderinger

    For å sikre grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, skal virksomhetene utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

    Disse aktsomhetsvurderingene omfatter følgende:

    1. Forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer
    2. Kartlegge og risikovurdere
    3. Iverksette tiltak
    4. Følge opp iverksatte tiltak
    5. Kommunisere med berørte
    6. Sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting og eventuelt erstatning
  2. Redegjøre for aktsomhetsvurderingene

    Virksomhetene skal videre offentliggjøre en redegjørelse for de aktsomhetsvurderingene som er gjennomført. Denne skal minst inneholde:

    • En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner
    • Faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som er avdekket
    • Tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette

    Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, og kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c.

    • Virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig
    • Redegjørelsen skal offentliggjøres innen 30. juni hvert år eller ved vesentlige endringer i risikovurderingen – siden loven trer i kraft 1. juli 2022 blir første gang det skal offentliggjøres en redegjørelse 2023.
  3. Behandle forespørsler om informasjon

    Åpenhetsloven gir hvem som helst rett til å kreve informasjon fra virksomheter om de aktsomhetsvurderinger som gjennomføres. Dette betyr at f.eks. forbrukere, fagforeninger, organisasjoner og journalister, kan kreve informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (f.eks. hvordan eventuelle negative påvirkninger på urfolk behandles).

    Det er gjort unntak fra plikten til å gi informasjon i disse tilfellene:

    • Der det ikke er tilstrekkelig grunnlag til å identifisere hva kravet gjelder
    • Kravet er åpenbart urimelig
    • Det gjelder opplysninger om noens personlige forhold
    • Det gjelder opplysninger om drifts- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde

    Hovedregelen i loven er at virksomheten skal gi informasjon innen tre uker fra de mottok forespørselen. Dersom virksomheten avslår forespørselen skal det informeres om grunnlaget for avslaget.

    Siden loven trer i kraft 1. juli 2022 vil virksomheter være forpliktet til gi informasjon til de som krever det fra og med 1. juli.  

    Forbrukertilsynet er tilsyns- og veiledningsmyndighet for åpenhetsloven og det er mer informasjon om reglene på tilsynets hjemmeside:

    https://www.forbrukertilsynet.no/apenhetsloven


Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår


Del siden: