Ja, ansatte kan kreve fleksibel arbeidstid

Men, nei, det betyr ikke at de kan kreve fleksitid.
mandag 12. september 2016
Lesetid: 2 Minutter

«Arbeidstakere har rett til fleksibel arbeidstid dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.» Dette er et direkte sitat fra arbeidsmiljøloven §10-2 tredje ledd.

I høstens kartlegging av lederes kunnskaper om arbeidsmiljøloven, viste det seg at dette er en av reglene færrest ledere kjenner til. I undersøkelsen presenterte Norstat 15 påstander for 600 norske ledere. To av tre svarte feil på hvorvidt fleksibel arbeidstid er en rettighet arbeidstakere har.

Til nå har 6000 av Infotjenesters lesere testet seg selv i de samme 15 påstandene, og av disse er det 53 prosent som har svart feil på dette spørsmålet.

Har du ikke testet deg selv enda, finner du testen nederst i denne artikkelen.

Ikke det samme som fleksitid

Infotjenesters juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa understreker at fleksibel arbeidstid ikke er det samme som fleksitid.

- Fleksitid er ordninger der arbeidstaker innen visse tidsrammer har mulighet til å starte litt tidligere eller slutte litt senere, og på den måten spare seg opp litt plusstid som kan avspaseres på et senere tidspunkt. Fleksibel arbeidstid etter arbeidsmiljøloven kan være mye mer. Det kan være ordninger der arbeidstaker kan slippe å jobbe på visse tider av døgnet eller visse dager i uken. Det kan også innebære å jobbe mer i visse perioder på året og mindre i andre perioder, sier Gauslaa.

Kan ikke kreve fleksitid

Det betyr at arbeidstakere ikke kan komme til arbeidsgiver med arbeidsmiljøloven i hånden og kreve en fleksitidsordning.

- Nei, det kan de ikke uten videre, selv om fleksitid også kan sies å ligge innenfor rammen av fleksibel arbeidstid. Arbeidsgiver vil for eksempel normalt kunne si at det å innføre en fleksitidsordning for én arbeidstaker er en vesentlig ulempe, så det går vi ikke inn på, sier Gauslaa.

Må vurdere hva som er vesentlig ulempe

Det mest krevende spørsmålet knyttet til arbeidstakeres rett til fleksibel arbeidstid blir dermed hva som kan sies å være til «vesentlig ulempe for virksomheten».

- Det blir en konkret vurdering som arbeidsgiver må gjøre i hvert enkelt tilfelle. Her må en se på konsekvensene av den ordningen arbeidstaker søker om opp mot den driften virksomheten har. I denne ulempevurderingen er det også saklig å legge vekt på eventuelle ulemper som andre arbeidstakere påføres. Dersom en arbeidstaker skal slippe å jobbe på bestemte tider, så betyr det gjerne at andre må jobbe mer på disse tidene. Dette kan være ulemper som arbeidsgiver må legge vekt på når de skal ta en avgjørelse, sier Gauslaa.


Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår


Del siden: