Advarer mot uthuling av BHT-ordningen

Tirsdag la det uavhengige ekspertutvalget som har studert BHT-ordningen frem sin rapport «Hva bør skje med BHT?».

- Det er mye som fungerer godt ved dagens BHT-ordning i Norge. Mange gir uttrykk for at de ser ordningen som nyttig, virkningsfull og ikke minst viktig i det forebyggende arbeidet. Selv om vi har gått veldig grundig til verks har vi ikke sett noen ordninger i andre land som fungerer bedre, er mer treffsikkert eller som er mye billigere, sa utvalgsleder og Stami-direktør Pål Molander da rapporten ble lagt frem.

Stort forbedringspotensial

Samtidig sa utvalgslederen at det er et stort forbedringspotensial i bransjen, og at ordningen i dag ikke er treffsikker nok for å oppnå intensjonen med ordningen. I rapporten viser utvalget til generelle helsekontroller som ikke er relatert til den arbeidsmiljørisikoen som har utløst BHT-plikten.

- Ekspertgruppen er av den oppfatning at det er en manglende kollektiv bevissthet rundt denne uthulingen av ordningen, og at mange av aktørene peker på hverandre i denne sammenhengen. Det kan synes som om flere aktører velger å tilby slike tilleggstjenester, som hel eller delvis erstatning for risikoutløste tjenester som er i tråd med ordningens klare intensjon, og at begrunnelsen for dette er at «andre aktører tilbyr dette så vi må også gjøre det for å overleve i et tøft marked», heter det i utvalgets rapport.

Konkurransevridende

Molander trakk også frem det han mener er konkurransevridende ved dagens løsning.

- I en ren markedsbasert modell så ville dette fungert helt perfekt. Men nå er det engang sånn at vi har en bransjeforskrift hvor 60 prosent må kjøpe denne tjenesten fordi de er vurdert til å ha en risiko. Da må vi ha en rød tråd fra denne risikoen til tjenesten som blir levert, hvis ikke er det konkurransevridende. Sånn kan vi ikke ha det, sa Molander under fremleggelsen.

For lite kunnskap

Infotjenesters HMS-rådgiver Anne Sandtorp mener rapporten som ble lagt fram er god, og at den peker på en viktig svakhet ved BHT-ordningen.

- Vår erfaring er at mange ikke har nok kunnskap om hvilke risikofaktorer som gjør at de er pliktige å ha bedriftshelsetjeneste. Det kan blant annet resultere i at man bestiller mer «populære» og «trendy» tjenester fra bedriftshelsetjenesten enn de som er direkte knyttet til risikoen i bransjen. Dette kan være tjenester som absolutt kan ha positiv effekt enten på helsen og/eller arbeidssituasjonen til den enkelte arbeidstaker, men som da i noen tilfeller går på bekostning av risikobaserte tiltak. Eksempler kan være livsstilsfokus, coaching, mindfulness og generelle helseundersøkelser.

Bør ha kjennskap til risikoforhold

- Så hører jeg Molander med flere si at BHT som bransje ikke kan forvente bedre bestiller-kompetanse fra virksomhetene, og at det er nettopp derfor de har behov for fagkompetansen fra BHT. Man kan således ikke «skylde på» bedriftene for at de etterspør tilbud og tiltak som ikke er målrettet nok. Jeg er til dels enig i det, men så lenge tjenestetilbudet fra bedriftshelsetjenestene varierer, og mange virksomheter også har etablert BHT etter egen vurdering og ikke som følge av forskriftskrav, er det svært utfordrende å unnlate å tilby det som kanskje kan kalles «tilleggstjenester».

- Jeg mener for det første at man som arbeidsgiver og vernetjeneste bør ha kjennskap til risikoforholdene i virksomheten og bransjen sin. Så har man i mange tilfeller behov for BHTs veiledning for hvordan man kan jobbe for å redusere denne risikoen. Økt innsikt i egne risikoforhold og en viss ydmykhet i forhold til BHTs fagkompetanse vil åpenbart gjøre samarbeidet mer effektivt. Min erfaring er at en del av de som roper høyest om inkompetent BHT, unødvendige kostnader og ineffektive tilsyn ikke alltid er de som har best orden i eget hus. Når det er sagt, er det helt sikkert riktig at mange rådgivere i BHT bør være tydeligere, og gi rådene sine med større tyngde enn hva tilfellet er i dag, sier Sandtorp.